Lillevollen Barnehage

Danning kontra oppdragelse

Tidligere sto det i formålsparagrafen at barnehagen skulle hjelpe til med å gi barna "oppdragelse". Dette begrepet er nå erstattet av danning. Hva er så forskjellen på de to begrepene?

Oppdragelse har til hensikt å overføre kunnskap, verdier og holdninger til neste generasjon, slik at den oppvoksende slekt tilpasser seg uten å stille kritiske spørsmål. Tidligere så man på barn som tomme kar (tabula rasa) som de voksne hadde i oppgave å fylle opp. Dagens barnesyn i Norge har dreid mot at barn nå oppfattes som kompetente individer allerede fra fødselen av. Det er de selv som innhenter erfaringer som de lærer av.

Danning skal sette barna i stand til å søke kunnskap og reflektere over vedtatte sannheter, altså "tenke sjæl", som Trond Viggo sier. De skal utvikle seg gjennom dialoger med oss voksne der barnas virkelighetsoppfatning skal ha like stor verdi som de voksnes.

Dette kan være krevende for oss voksne. Vi må gi fra oss en del av definisjonsmakten. Barna skal ha lov til å bryne seg mot oss, de skal kunne stille spørsmål, være uenige og yte motstand. Det er gjennom en slik prosess, i samspill med voksne, at de dannes til gode medborgere.

Barnehageloven sier at barna har rett til medvirkning. FNs barnekonvensjon sier at barns meninger skal tillegges vekt. Barns medvirkning betyr ikke at de skal bestemme, men at de skal ha innflytelse på viktige sider av sitt eget liv. I barnehagen skal barna også øve seg på å leve i et demokrati der man ofte må finne løsninger som kan passe for alle. 

I danningsprosessen utvikles selvfølelsen. Barnet føler seg sett og ivaretatt gjennom at andre tar dem på alvor og bekrefter det de tenker og føler. Når vi i barnehagen vektlegger barnas medvirkning, styrker vi samtidig deres selvfølelse. De opplever at deres meninger og kompetanse er viktig. Slik kan barn og voksne i lag skape gode hverdager og jakte på "den gode barndom".




Kilder:
Barnehageloven med forskrifter
Anne Schjelderup (i intervju med barnehage.no)


«Tilbake